De skumle folka

Utenfor metalmiljøet blir man fort litt uglesett - særlig av mennesker som ikke kjenner miljøet. Men de som er i det, eller møter dette miljøet vet at dette er et miljø som er utrolig vennlig og fullt av kjærlighet. Aggressiv musikk, javisst - men hvor ofte hører du opp slosskamper og bråk på et sted som spiller metal, eller en metalkonsert?

Slosskamper skjer sjelden, men det er ikke usannsynlig at man får se scener som dette på en metalfestival - en bevegelseshemmet i elektrisk rullestol som blir løftet opp og crowdsurfer:

Eller som på Sweden Rock Festival i 2015 der rullestolbrukeren Tove Mattsons fikk sitte på skift på skuldrene til fire fremmede menn for å få med seg en konsert med favorittbandet Ghost. 

For det er dette som er miljøet. Det er dette vi som er i det ser - og er en del av:

• Som han karen jeg såvidt nevnte i min "ikke-anmeldelse av Guns N' Roses", som var mer opptatt av om jeg - som jobbet som vakt - hadde det bra enn å følge med på konserten etter at jeg gikk på trynet.
• Som alle de som gir meg en klem eller tar meg i hånda når jeg kaster dem ut i min jobb som vakt på Aye Aye Club i Oslo.
• Som den gangen jeg opplevde en tilfeldig fyr som var veldig truende og aggressiv da jeg nektet ham adgang da jeg jobbet på De Ville's. For plutselig ble han spak, og forsvant mens han slengte noen ukvemsord mot meg. Da jeg snudde meg hadde hele uteserveringen der reist seg opp og sto med armene i kors for å signalisere "kødder du med ham, kødder du med oss".

Denne kjærligheten opplever jeg daglig. Og det er i dette miljøet jeg ser og opplever disse tingene. De gangene jeg hadde reggae-events på Skuret hadde jeg stadig problemer med folk som lagde bråk og skulle krangle. Men 180 gjester - stappfullt hus - på en konsert med Trollfest forløp uten problemer av noe slag, annet enn at det var varmt. Og trangt.

Og bare for å slå ihjel en siste myte med det samme jeg er i gang: Prøv å si til en gjeng som først og fremst lytter til R'n'B at du hører mye på metal, og du får høre at det du liker er bare skrik og støy. Sitter du med en gjeng metalheads og sier at du liker f.eks. Halsey, så er det helt greit. For de aller fleste metalheads jeg kjenner lytter til veldig mye forskjellig musikk. Men de definerer seg som metalheads, sannsynligvis av mange av de samme grunnene jeg har skrevet om her.

Derfor utfordrer jeg deg: Neste gang du ser et menneske som har masse tatoveringer, og som åpenbart ikke har planer om å passe inn i A4-standarden - i stedet for å dømme, vær åpen. For blir du kjent med personen er sannsynligheten stor for at du blir kjent med et intelligent, oppegående menneske med gode verdier og en hel masse kjærlighet...

Meg - når jeg leker skummel