Noen ganger vil jeg bare...

Enkelte ganger ønsker jeg å leve i en fantasiverden der idioter får som fortjent. Som denne konspigjengen som har demonstrert foran Stortinget de siste lørdagene. Du vet... Nazi-Lysglimt, K-Jaq, Svein Østvik og den gjengen der. De sprer plakater både ute på gata og i sosiale medier der de bruker et nøytralt språk for å ikke avsløre seg selv som det koko-folket de er. I disse plakatene inviterer de til feiringer, og undertegner med "Arrangør: Det Norske Folk". Denne gjengen som, godt foret av sin egen narsissisme, gjør seg til talspersoner for deg og meg, og prøver for å "gjøre opprør" mot staten - men som vi andre ser på som de tullingene de er.

Som denne:

Kokofolket inviterer til 17. mai-feiring. Jævla idioter!

Og jeg kan ikke la være å tenke: Hva om vi rett og slett buret hele gjengen inne. I offentlighet - på Rådhusplassen. Til spott og spe. Så kan de stå der uten munnbindene sine og fornekte at sykdommen finnes. Og så kan vi jo håpe på at et par av de som er innburet der er smittet av viruset, og smitter resten. Så kan de fortsette å fornekte mens hele gjengen blir smittet, og noen blir ordentlig syke. Så kan vi se om de ikke ber om hjelp fra legene etter hvert...

Og ja - jeg vet at det ikke går. Ikke i vårt velferdssamfunn som jeg egentlig er veldig glad i. Og dette er jo også metoder som jeg ikke på noen måte egentlig kan forsvare ut fra det menneskesynet jeg har. Men noen ganger må det være lov å fantasere! For alt jeg ønsker er at vi skal vaksineres raskest mulig, oppnå høyest mulig grad av flokkimmunitet, og komme meg tilbake på jobb. Bak baren, der jeg hører hjemme.

Og savner du barlivet, kan du kjøpe denne boka, som inneholder sanne historier sett fra den edru delen av baren. Jeg kan ikke garantere at det ikke står om deg i denne boka - men det er kanskje greit å finne ut før vi åpner igjen?

Kjøp boka her: