Jeg går snart på veggen!
Fremdeles sykmeldt.
Opptreningen av kneet tar tid, og det skal veldig lite til før bonebruisen blusser opp igjen, og jeg blir liggende et par dager med store smerter. Og jeg holder på å gå på veggen! Det er snart to måneder nå...
For Netflix, HBO og Viasat var greit en stund. Spilling var greit en stund. Men nå har jeg vært lei av det en stund. Jeg har satt meg ned og lært meg det grunnleggende i Cubase (studioprogramvare for innspilling av musikk), noe som jo blir nyttig i løpet av våren - og sikkert fremover også. Og nå finner jeg altså meg selv surfende på nettet og på Facebook i timevis for å få tiden til å gå. Og jeg ender bare opp med å bli enda mer inaktiv...
Økonomisk går det også til helvete. Jeg får jo selvsagt sykepenger, men som bartender avhenger jeg av tipsen for at alt skal gå rundt. Jeg skulle hatt masse ekstravakter i januar, og sannsynligvis en del i mars pga ferieavviklinger. Det vil si at jeg - dersom jeg kommer meg tilbake på jobb i slutten av mars - har gått i underskudd med ca 25.000. Penger jeg ikke har mulighet til å jobbe inn igjen. Økonomisk blir dette et jævlig hardt år, for jeg sitter ikke med masse spenn på bok og en lønn på 500.000 i året. Men jeg skal lande på føttene denne gangen også. Det må jeg!
For alt i alt er jeg egentlig sykt heldig. Som stort sett alltid har vært frisk. Som har en jobb (eller rettere sagt to jobber) jeg elsker. Og som ikke har en kronisk sykdom som gjør meg ute av stand til å jobbe, slik som enkelte andre jeg kjenner. For når jeg ser hvor motløs og ødelagt jeg blir av to måneder, så kan jeg ikke engang forestille meg hvor jævlig det må være å ikke være i stand til å jobbe i det hele tatt, eller sterkt redusert, pga en kronisk sykdom.
Opptreningen av kneet tar tid, og det skal veldig lite til før bonebruisen blusser opp igjen, og jeg blir liggende et par dager med store smerter. Og jeg holder på å gå på veggen! Det er snart to måneder nå...
For Netflix, HBO og Viasat var greit en stund. Spilling var greit en stund. Men nå har jeg vært lei av det en stund. Jeg har satt meg ned og lært meg det grunnleggende i Cubase (studioprogramvare for innspilling av musikk), noe som jo blir nyttig i løpet av våren - og sikkert fremover også. Og nå finner jeg altså meg selv surfende på nettet og på Facebook i timevis for å få tiden til å gå. Og jeg ender bare opp med å bli enda mer inaktiv...
Jeg holder på å gå på veggen!
For hva ville jeg ikke gitt for å kunne komme tilbake på jobb, og være sosial igjen? Møte alle de som får uka til å gå, som gir meg latter, diskusjoner, gode samtaler - og to arbeidsplasser der jeg virkelig trives! Men det tar sin tid, det jævla kneet.
Fra bak bardisken på Cacadou,
en av jobbene jeg savner å kunne gå til.
(Foto: Henrik Manfredo, Modell: Mia Sandbekk)
en av jobbene jeg savner å kunne gå til.
(Foto: Henrik Manfredo, Modell: Mia Sandbekk)
Økonomisk går det også til helvete. Jeg får jo selvsagt sykepenger, men som bartender avhenger jeg av tipsen for at alt skal gå rundt. Jeg skulle hatt masse ekstravakter i januar, og sannsynligvis en del i mars pga ferieavviklinger. Det vil si at jeg - dersom jeg kommer meg tilbake på jobb i slutten av mars - har gått i underskudd med ca 25.000. Penger jeg ikke har mulighet til å jobbe inn igjen. Økonomisk blir dette et jævlig hardt år, for jeg sitter ikke med masse spenn på bok og en lønn på 500.000 i året. Men jeg skal lande på føttene denne gangen også. Det må jeg!
For alt i alt er jeg egentlig sykt heldig. Som stort sett alltid har vært frisk. Som har en jobb (eller rettere sagt to jobber) jeg elsker. Og som ikke har en kronisk sykdom som gjør meg ute av stand til å jobbe, slik som enkelte andre jeg kjenner. For når jeg ser hvor motløs og ødelagt jeg blir av to måneder, så kan jeg ikke engang forestille meg hvor jævlig det må være å ikke være i stand til å jobbe i det hele tatt, eller sterkt redusert, pga en kronisk sykdom.
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Innlegg administreres pga økning av spam.