Roskildefestivalen og curlingforeldre

Alle har sikkert fått med seg at curlingforeldre til den nå snart voksne generasjonen klagde på facebooksidene til Roskildefestivalen når deres små, uskyldige 16-17-18-åringer ble nødt til å vente på å få teltplass, noe som resulterte i en av de vakreste rantene jeg har sett:

"Holy shit, jeg håber sgu at Roskilde Festival har kræset lidt for brandsikkerheden med alle de ildebrande der skal slukkes i opslagene her på siden. Come on, hvis 17 årige Virak og 19 årige Rullegardin er gamle nok til at tage på Roskilde og ydermere ligge i kø i timer/dage for at komme ind så er de også gamle nok til at speltmor og glutenfar ikke behøver at trække det tunge artilleri frem af inderlommerne for at bombardere Roskilde med spørgsmål om hvorfor lige akkurat deres små laktosefri poder skulle stå 23 min længere i støvregnen. Det. Er. En. Festival. At klemme 120.000 mennesker sammen på en græsmark er er logistisk helvede og selvfølgelig går det ikke helt glat altid. Sådan er det at være på festival. Hvis børnene og navnligt forældrene ikke kan klare at 10 dages druk på en muddermark ikke nødvendigvis altid er en dans på roser så skulle begge parter måske være blevet enige om at brunch på Østerbro trods alt ikke involverer helt så mange ubekvemmeligheder. Men god festival til alle ude på pladsen, curlingforældre eller ej!"

Vakkert! Ikkesant?

Altså...

Det kan umulig være lett å være curlingforelder, så hvorfor i svarte gidder du? Du lar din 16-årige datter, Ida-Emilie, få lov til å dra på Roskildefestivalen, sannsynligvis fordi hun ønsker dette så sterkt at det nok - med din logikk -  skape så varige traumer dersom hun ikke får det som hun vil. For det er hun jo vant til. Så du lar henne dra til denne festivalen som strengt tatt aldri har vært noe for barn. Men hun kan jo begynne å lære seg litt om å klare seg selv - og det er sikkert ikke like ille som det var da du var der sist, tidlig på 90-tallet, midt i technoperioden da alle gikk på extacy og speed. Nei, sikkert ikke...

Så du lar Ida-Emilie dra - noen dager før innslipp, for folk ligger i kø for å komme inn på campen (hvor faens idiotisk er ikke det??). Men så ringer hun hjem og er lei seg. Hun fryser, og det er vått. Så i stedet for å forklare at - jo, sånn er det faktisk på festival i blant, så slenger du deg på facebooksiden til Roskildefestivalen og klager. For det er jo ingen hvemsomhelst som fryser og har en litt vanskelig kveld, DET ER DATTERA DI, DET MÅ DE DA FORSTÅ!!

Og etterhvert slipper hun inn. Festivalen starter, hun drikker litt, møter noen i godt humør, får det de har å tilby, fester natta gjennom, og våkner opp i et annet telt enn sitt eget, nydebutert og omsluttet av Daniel och Fabian från Stockholm...

- Ikke din datter, sier du? Joda - din datter kommer også til å drite seg ut, ha ubeskyttet sex i fylla, fryse, teste ut droger, gjøre ting hun ikke skulle ha gjort. Og sønnen din også.

Du kan velge å feie foran barna dine hele livet ditt, og sørge for at de aldri møter motstand - men hvem i helvete tror du at du hjelper med det? Hva skjer den dagen de møter på en vegg, og du faktisk ikke lenger er der for å kunne hjelpe dem? Den dagen de må møte livets vanskeligheter på egen hånd vil de ha adskillig bedre sjanse til å klare seg dersom de har sluppet å bli oppvartet på alle punkter tidligere. Ungdomstiden er der for at man skal få de erfaringene man trenger for å klare seg seinere. Ikke rydd veien foran dem, vær et sikkerhetsnett - og gjør dem ansvarlige for deres egne handlinger. For lille Ida-Emilie gjorde kanskje noe hun vil angre på - eller ikke. Om hun ikke angrer - flott. Om hun angrer - også flott, da har hun kanskje lært noe til en annen gang...

Bilde fra campen til en helt annen festival enn Roskilde - Sweden Rock Festival
Foto: Henrik Manfredo

Ferietid er reisetid. Jeg har et litt spesielt forhold til togstasjoner. Klikk her for å lese om det