Konsertanmeldelse: George Clinton
George Clinton har det fremdeles - i en alder av 75 år!
Rockefeller, Oslo, 6. mai 2017
Konserten i går var vel den korteste jeg har opplevd med ham, bare 2 1/2 time. Men det var 2 1/2 time med fet, tung funk der Clinton gjør det han gjør best - å bygge opp til klimaks, dra det ned, bygge opp til nytt klimaks, ta det ned osv. I løpet av den tiden konserten varte telte jeg 7 klimaks der salen kokte og folket danset, skrek, hylte, svettet og sang med.
Det å gå på konsert med George Clinton er ikke som å gå på andre konserter. Selv om funken ligger i bunn hele tiden, så er dette en miks av rap, rock, heavy, blues, soul, funk og alt mellom. Om du forventer å høre en låt etter en annen som du gjør på andre konserter, så blir du i verste fall skuffet, men høyst sannsynlig positivt overrasket. For det du får er nærmest et avansert DJ-sett fremført av livemusikere. Her mikses låter i hverandre og oppå hverandre - alt under stødig styring fra Gudfaren selv, og når han til slutt har skapt en lydvegg av rytmer og låter som går i hverandre så salen koker over av ekstase, så holder han det der oppe i noen minutter før sekvensen avsluttes og en ny sekvens kan starte.
Shit, goddamn, get off your ass and jam!
når George Clinton gjester byen. Når denne evigunge fyren som fyller 76 år den 22. juli klarer å turnere så mye som han gjør, så skal jeg jaggu klare meg gjennom konserten stående. Eller rettere sagt dansende! Og de som kjenner meg vet at jeg ikke danser. I'm getting off my ass and into the jam, og nyter hvert sekund! Har du ikke fått med deg Clinton før, så bør du følge med på facebooksiden hans og sørge for å skaffe deg billett neste gang han gjester byen.
I forhold til tidligere konserter var det mye jeg savnet, men en del avdøde funkguder og -gudinner er ikke bare bare å erstatte, så jeg får prise meg lykkelig over at jeg har opplevd dem alle live - P-Nut, Shider, Worrell, Prophet, Belita Woods. Ingen kan ta deres plass. Og de som har gått videre for å satse på egne karrierer, bl.a. Kendra Foster og Kim Manning, er heller ikke bare å erstatte. Så de tidligere konsertene lever videre i minnet og hjertet, akkurat som denne konserten kommer til å leve videre. For ekstatisk blir det alltid når funkens gudfar drar med seg sine 60 år med sceneerfaring, sitt musikalske geni og en gjeng på 16 fantastiske musikere opp på scenen på Rockefeller.
Til slutt må jeg nevne dette: Hva i all verden tenkte Rockefeller på da de satt opp reggaekollektivet Jah Ark Manifest til den offisielle etterfesten i leiligheten? Denne droppet jeg glatt! Reggae er morsomt i maks et kvarter før det blir kjedelig, og kan ikke sammenliknes med P-funken til George Clinton! Jeg kjenner flere funk-DJs som hadde elsket å fortsette funkfesten. Neste gang håper jeg at Rockefellergjengen ikke bare ser på at mannen hadde regnbuefargede rastafletter en gang i tiden, og setter opp en etterfest basert på det bildet, men heller hyrer inn et par DJs som kan fortsette det rytmiske bildet fra konserten gjennom natta.
Alle bilder: Henrik Manfredo
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Innlegg administreres pga økning av spam.