NAV: Skal du jobbe hele livet i bar?

I lang tid har jeg sagt - litt i spøk, mest i alvor - at de eneste som står lenger ned i det offentlige Norges rangstige enn bartendere, er sexarbeidere. Mange bartendere kjenner seg igjen i dette utsagnet, og mange av oss merker det litt for ofte også. Bartender er noe du er i studietiden for å tjene litt ekstra penger! Før 2020 lå vi på omtrent samme linje som butikkmedarbeidere i dagligvarebutikker, men i løpet av den første nedstengingen våren 2020 ble butikkmedarbeiderne løftet fram som helter. De og sykepleiere. Velfortjent, vel og merke.

Etter hvert fikk vi åpne igjen, men med liten tiltro til at vi var intelligente nok til å gjøre jobben med smittevern ordentlig. For når folk har drukket litt mister de selvkontrollen. Ja, for det vet ikke vi som jobber i bransjen...

Jeg tør påstå at en god bartender er bedre til å roe ned en potensielt voldelig situasjon bedre enn svært mange av de som har en 3-årig utdannelse fra politihøgskolen. Rett og slett fordi vi er vant til å unngå maktbruk. Og når det gjelder å holde kontroll på 60-70 berusede mennesker, så er det vi som faktisk innehar ekspertisen.

I det siste halvåret har vi endelig her i Oslo blitt omtalt som hjørnesteinsbedrifter - vi er særdeles viktige i det å få byen til å gå rundt. For vi generer en god del skattepenger. Men oss som faktisk gjør jobben snakkes det ikke så mye om. De få gangene vi nevnes er det gjerne når en politiker nevner at de jobbet et par år på bar i sin ungdom, og derfor føler seg kvalifiserte til å mene noe. Som Siv Jensen gjorde i debatten rundt beskatning av tips - uten å ta hensyn til at Oslo tidlig på 90-tallet var noe helt annet enn det er i dag.

"Det er da ikke så ille", hører jeg enkelte si. "Bartendere blir ikke sett så ned på".

Instagramkontoen @omgjustdont delte denne skjermdumpen av en melding fra NAV til en bartender som kommer til å ha jobb når vi får åpne igjen. Den viser at jo, så ille er det. Ordleggingen "Skal du jobbe hele livet i bar?" demonstrerer akkurat hva jeg sier her.

Skjermdump fra Instagramkontoen @omgjustdont

For, NAV - og spesielt denne saksbehandleren som skrev dette: Hva faen er problemet med å jobbe hele livet i bar? Som bartender kan jeg multitaske av en annen verden! Jeg kan ikke ha en dårlig dag på jobben, og la følelsene styre min fremtreden - i motsetning til en del jeg har møtt på i mine møter med det offentlige. Jeg må sørge for å skape stemning, delta og holde styr på diskusjonen rundt baren og sette ned foten før ting dras for langt og diskusjon går over til sinne. Jeg må kunne litt om alle temaer som kan dukke opp. Samtidig passer jeg på sikkerheten til gjestene, er førstelinjepsykolog for de som trenger det, sørger for å gi gjesten en kaffe og et glass vann når de begynner å bli litt slitne, og sender dem hjem før de blir for fulle. Dette mens jeg tapper øl, lager drinker, rydder, gjør rent på bordene, holder øynene oppe for seksuell trakassering av gjester og generell stemning i lokalet. Og kommer skjenkekontrollen innom, så er det mitt ansvar at deres individuelle syn samsvarer med mitt syn på hvem som er fulle og ikke.

Og for deg virker dette kanskje som et dårlig betalt helvete. For meg og mange andre karrierebartendere er det dette som holder oss i gang. Jobben vi har gir aldri to like dager, og den er spennende! Jeg kunne hatt en jobb jeg hater, tjent 150.000 mer i året og levd for fellesferien - eller jeg kan ha en jobb jeg elsker. Hva du velger er ditt valg, hva jeg velger er mitt. Men jeg skal faen ikke ha noe av at yrket mitt blir sett ned på av en som ikke hadde vært i stand til å klare halvparten av det jeg må styre med i løpet av en arbeidsdag!

Historier fra et halvt liv bak baren:

Som bartender opplever jeg folk på det verste, beste, mest og minst sjarmerende - og har sett mange eksempler på hva som skjer når alkoholen går inn og vettet går ut. Jeg har samlet en del av disse historiene i en bok utgitt på mikroforlaget epic.no. Boka kan bestilles gjennom dem, eller fra denne nettsiden.

Fra anmeldelse på GoodReads:

Denne boken er på overflaten en samling ganske underholdende anekdoter om Oslos utelivsbransje de siste tiårene, som det både kan og bør sies mye om, men først og fremst et kjærlighetsbrev til rollen som bartender.

Manfredo oppnår både å underholde med en hel del historier om pølsemakeriet i det å jobbe som gjeter av feststemte mennesker med selvforskyldt svekkede sjelsevner, men også å tegne et bilde av sine idéer og prinsipper for hva som er en god og ansvarlig bartender. Sjelesørger, trygghetsgaranti, bokseball og, tidvis, nødvendig korreks som sender deg hjem i en taxi.

I en tid hvor serviceytere i større og større grad blir ansett som roboter man helst knapt skal interagere med er det forfriskende å lese en såpass entusiastisk forsvarstale for et fag og en næring de aller fleste av oss savner sårt i disse pandemitider, men som kanskje ikke har fått den støtten de har fortjent.

Kjøp boka. Støtt fyren.

Kryss fingra for at vi alle snart kan få tømt sjela til en bartender igjen når det trengs.

Les flere anmeldelser her: